|
Tornedalssläkten Kero från Liviöjärvi, Pajala

Det här är en bok om släktet Keros historia som inleds med krononybygget Kero i Liviöjärvi, strax söder om Pajala. Det anlades 1815 av Hans Persson Kero (1787-1866) och övertogs av sonen Johan Petter (1819-1873) som senare fick det omfört till skattehemman. Kero är ett finskt naturnamn som har gett namn åt en stor tornedalssläkt. Boken som även är ett exempel på nybyggarliv i Tornedalen, innehåller också en dokumentation om släktens emigranter, många gamla fotografier samt en släktutredning.
Boken är på 118 A5-sidor och kan beställas i både mjuk- och hårdpärm samt som e-bok (dvs. läses enbart på dator). Nedan finns även synpunkter från en kund som har köpt boken.
Styckepris inklusive moms, frakt tillkommer:
- Kampanjpris mjukpärm 200 kr (ordinarie pris 240 kr). Priset gäller så långt lagret räcker.
- 360 kr hårdpärm
- 150 kr e-bok*
Vid beställning av flera böcker kontakta mig för pris.
*Erbjudande E-bok för endast 50 kr vid beställning av mjuk- eller hårdpärm.
Boken finns även att köpa hos Kero AB i Sattajärvi. Vill du vara återförsäljare av boken?, kontakta mig för info.
Mjukpärm finns i lager och beställning kan göras i formuläret nedan. Vänligen kontrollera att du har angivit korrekt e-postadress, så kommer jag att bekräfta beställningen med bifogad faktura via e-post. Betalning sker i förskott mot 14 dagars faktura till Bankgiro: 682-1045. Boken kan även beställas som hårdpärm men finns inte i lager, kontakta mig för mer info.
Synpunkter från några kunder som har köpt Kero-boken.
Leverans: Smidigt. Enkelt. Bekvämt.
Jag är mycket nöjd över boken! Jag tycker att du har gjort ett fantastiskt arbete om min släkt och jag är mycket tacksam över att du också är en del av denna släkt, för utan din otroligt imponerande arbetsinsats, så hade jag aldrig haft denna bok i mina händer. Boken som dessutom kommer gå vidare till mina barn, den dag de blir intresserade över denna gren av sitt släktträd. Du gör ett mycket korrekt och tillitsfullt intryck redan då man beställer boken och hela vägen tills boken är i min hand. Jag har uppskattat att du visat dig så seriös i kontakten med mig. Jag kommer självklart rekommendera dig.
//
Christer Öberg har gjort et imponerende arbeid med å samle data og dokumenter om den store Keroslekten som har etterkommere i flere land. Jeg er selv etterkommer etter Johanna Kero og bosatt i Øst-Finnmark. Johanna var min fars mormor, men vi visste lite om henne og Keroslekten inntil jeg for noen år siden begynte med slektforkning. Da dukket Keronavnet opp mens jeg søkte på min fars morfar, Petter Oluf Hojem via internet. I 2009 kjørte vi til Pajala for å finne ut mer om Tornedalsslekten vår, og vi var så heldige å treffe flere slektninger. Over alt ble vi godt mottatt, og vi utvekslet mye informasjon. Etter hvert kom jeg også i kontakt med Christer via e-post, og jeg har hjulpet ham med informasjon om Johanna og hennes etterkommere i Norge, samt med bilder til boka. Morsomt å se det ferdige produktet, og interessant å lese om forfedrene. Hvordan det var å være nybygger på begynnelsen av 1800-tallet; alt arbeidet og slitet, men sikkert også tilfredsstil lelse over å kunne skape sitt eget hjem, skaffe husdyr, og produsere sin egen mat. De nøye beskrivelsene og kopiene av diverse dokumenter gir et godt innblikk i hvilke regler en bonde måtte forholde seg til, og hvordan jordbrukspolitikken i Sverige var. Sørgelig var det at da de endelig hadde bygd seg opp og gårdsbruket skulle gi overskudd, kom nødsårene (1860-tallet) og alle problemene med skyld og gjeld. Man kan forestille seg hvor vanskelig det må ha vært, og man kan godt forstå hvorfor noen ikke så annen utvei enn å forlate Tornedalen og utvandre til USA og Norge. Christer har forståelig nok skrevet mest om dem som ble i Sverige, men han har med mange bilder av dem som emigrerte, og det beriker boken. Alle liker å se bilder, og de kan ofte fortelle mer enn ord. Takk for en fin bok! Jeg tror den kan inspirere flere til å skrive om sin slekt.
Norsk og svensk språk er nært beslektet, og jeg forsto det meste, Men enkelte ord og uttrykk er jeg ikke helt sikker på hva betyr, f eks kronoskattehemman og kronotorpare. Christer Öberg har oppgitt hvilke kilder han har brukt, og fotograf på noen av bildene, men ikke alle.Mange av bildene har han fått låne. Skulle jeg bemerke noe så er det at han burde ha skrevet under bildeteksten hvem bildet tilhører, ev hvem som har tatt det dersom det er av nyere dato og fotografen er kjent.
Sidan senast uppdaterad: 2012-02-09.
 |